Oppmuntrende

En giraff? Hvorfor det? Jo, av alle dyr (og mennesker også, for så vidt) har giraffen det aller største hjertet. "Giraffspråket" er f.eks. når du bruker ord istedenfor slag.

Det er enormt oppmuntrende med oppmuntrende personer. Oppmuntrende personer er de som ser muligheter istedenfor problemer, de som vil gi deg en klem ikke bare for å få en klem tilbake, de som sier at du er fin på håret på en bad hair-day (og i det minste ser ut som om de mener det), de som tar alt med et smil (inkludert overtidsarbeid), de som ser på deg når de snakker med deg og tar deg på alvor for det du sier (selv om du har problemer med å ta deg selv på alvor).

De som setter pris på selskapet ditt selv om du er helt utkjørt etter en lang dag, og som ikke krever at du tar deg sammen for å late som om du er opplagt, de som synger for deg i telefonen når du er lei deg, de som kjører tur med deg og peker på alle de random stedene de trasket da de var små, de du kan se film med til langt på natt og som ikke blir sure uansett hvor mye du kommenterer underveis, de som inviterer deg på rekelunsj og som hjelper til med å pille rekene for deg, de som jobber for at du skal komme opp og fram i livet, de som viser med hele seg at de liker at du er der og at du er deg.

Jeg kunne fortsatt. Jeg gjør det, jeg:

De som svarer på telefonen seint om kvelden og tar imot fortvilelsen din, de som ikke forlanger at du anstrenger deg for å smile hvis du ikke er i humør til å smile, de som koker kaffe selv om de hater kaffe bare fordi de vet at du liker det, de som har med en ny sjokolade de vil vise deg, de som har malt et flott bilde og tar det med for å vise oss, de du hører fra tredjepersoner at snakker fint om deg bak din rygg (framsnakking?), de som ikke slutter å spørre om du vil henge med dem selv om du har vært opptatt de tre siste gangene de har spurt.

De som lar deg sitte barnevakt for kidsa deres, de som viser tillit selv om du kjenner deg selv og vet at du kan komme til å svikte, de som har tro på deg når du mister troen på deg selv, de som ikke gir deg opp selv om du gir deg selv opp, de som kjefter på deg for å være selvmedlidende og peker på en verden utover din egen navle, de som sitter oppe til langt på natt for å lytte til hjertesmerten din og som ikke er for gode til å dele med deg sin egen også, de som alltid møter deg med et smil (til og med på de dagene du har mensen og bare hater), de som vil deg vel når du ikke alltid vet hva "vel" er, de som sender melding på nyttårsaften og savner ditt selskap.

Det er også de som sørger heftig og hardt når noe har gått i stykker og som lar deg ta del i sorgen, de som sier at de liker sangene dine for de inspirerer dem til å lage sine egne, de som skriver fint om deg på bloggen sin, de som alltid virker som om de vet hva de skal si til deg for å muntre deg opp, og de som lar være å si noe når det ikke finnes noe å si.

Gud har skapt oss, alle sammen. Giraffen også. Dèt er oppmuntrende, det!

-god sommer