"Interesting"

er et ord som ofte kommer fra min munn. Interesting. Ikke på norsk, men på engelsk. Interesting. Jeg liker ordet. Interesting. Noe som er interesting er at

jo mer jeg begynner å leve det jeg preiker, jo mindre behov har jeg for å blogge om det.

Hm!

Det er rimelig interesting. Frem til nå (og helt sikkert videre også) har jeg lagt merke til at den røde tråden i det jeg har blogget er saker og ting (eller "sachen und dingen", som også er ganske festlig) som jeg ønsker, ler av, drømmer om, savner, frustrerer meg over (se bort fra bota, slikt kan jeg ikke gjøre noe med, bortsett fra å, i fremtiden, kjøre rensligere) og så videre. Jeg hadde seriøst behov for å dele med omverdenen hva jeg tenkte på, håpet at noen, hvem som helst (someone, om du vil) skulle snappe det opp, sette meg i kontakt med noen som trengte å lese det, få feedback, bli oppmuntra/kjefta på/whatever, at noe skulle skje i det minste.

Jeg har skrevet om det meste mellom himmel og jord, og beyond. Jeg har skrevet på forskjellige språk. Jeg har uttrykt meg abstrakt og absurd, og jordnært og sømmelig. Jeg har skrevet hatbrev til Gud og kjærlighetsbrev til personer som aldri vil forstå at det er kjærlighetsbrev til akkurat dem. Jeg har skrevet om musikken min og jeg har skrevet om semi-intime ting. Jeg har skrevet om ting jeg aldri hadde tort å snakke om og jeg har skrevet om ting jeg snakker om daglig.

Jeg har skrevet meg inn i meg selv og kommet ut på andre siden. Som et helere menneske. Går det an? Jeg tror det går an.

Det begynte slik. Jeg skreiv for å rydde, finne, oppdage hva som foregikk inni meg. Jeg fant hjertet mitt. Gjennom skriving. Bl.a. blogging.

Jo mer jeg begynner å se at jeg lever det jeg har blogget om, jo mindre behov har jeg for å dele det med halve verden. For det begynte som et behov for å dele mitt eget stæsj. Nå er det en greie, noe jeg gjør hvis jeg føler for det/gidder. Nå vil jeg heller slå av en prat med en random person på gata enn å blogge om en random person jeg så på gata som jeg kunne slått av en prat med.

Jeg elsker fordi Kjærligheten Selv elsket meg først.


Interesting


Nå piper ovnen. Pool Sløysvik, hvis du leser dette: Søtpoteten min er forhåpentligvis ferdigbakt ;)