De dagene

du ikke gjør noe av samfunnsmessig betydning, men som likevel ikke føles bortkastet.

du bare henger ut med en venn, gjør ingenting og syns dagen er såre god.

du skriver en sang og det er det eneste du skriver den dagen.

du spiller gitar og finner ut av en akkord du ikke har fått til før.

du overrasker noen med å si noe fint til dem som de ikke forventer.

du tenker over hva de forhenværende dagene har gjort med deg.

du får mail fra noen som er forelska og ikke vet hvor de skal gjøre seg av.

du bare MÅ se en venn selv om du ikke har tid fordi du er SÅ glad i dem.

du ser over livet ditt og er fornøyd med tingenes tilstand.

skal du ikke bare la passere i periferien.

skal du ta vare på. Hvem vet når slike dager kommer igjen?