..gjør noe med deg som menneske.
Du kan tenke deg kvalm, trist, sint, frustrert og bekymret.
Du kan tenke deg rolig, tålmodig, klok, vis og glad.
Jeg vet det, det høres ut som psykologisk babbel.
Men det er noe i det.
Mye, faktisk.
Tanken er unik. Det er ingen som kjenner den før du har sagt den høyt.
Unntatt Èn, selvsagt.
Det kan være du får et glimt av håp du ikke hadde før du begynte å tenke.
Det kan være du ser noe i tanken du ikke visste gjemte seg der.
Kanskje..
Kanskje finner du en skatt.
I form av en tanke.
Kanskje, bare kanskje..
Kan den tanken redde dagen din.
Kanskje var det bare èn eneste god tanke du trengte for å komme gjennom dagen.
Og plutselig befinner du deg på do når strømmen går.Hva tenker du da..?
6 comments:
Tenkjer at du hadde fått ny og fin layout. Og så tenkjer eg på eit eksperiment der dei las av hjerneaktivitet, og fann ut kva val av to mulege menneske kom til å ta før dei hadde sagt det.
Tøøøft! Få heim! Eg skulle likt å vite kva eg ville valgt. Eg veit aldri kva eg skal velge før eg vel det. Eg innbiller meg at eg hadde forvirra maskinane dei bruker, haha. Neidå. Eg innbiller meg mykje morosamt, men eg er eigentleg ikkje så spesiell som eg vil ha det til. Eg er eigentleg ganske ordinær. Men eg likar å framstå som noko meir. Noko attåt, kanskje. Noko ekstra. Noko ekstraordinært. Eg likar at det er nok ekstraordinært med meg. Det gjer ingenting. Og det gjer ingenting om det er eg sjølv som gjer det slik heller.
God veke til deg! Og takk for at du likar layouten :) Det gjer jammen eg òg.
Akkurat det synest eg er ganske interesant. At me gjerne vil vere noko ekstraordinært.
Ja! Men ikkje så veldig overraskande, eigentleg. Kven VIL, inst inne, vere som "alle andre"? Ein kopi av ein kopi av ein kopi, altså? Kven VIL vere det, sånn inst inne?
"Alle andre" består i bunn og grunn av ekstraordinære enkeltmenneske på sin eigen måte - om dei vil det eller ikkje. Så er me faktisk alle ekstraordinære. Det synest EG er interessant.
Det er berre det at eg tenkjer me er ganske like også.
Å ja, sånn å forstå. Ja, det er ganske spanande å vere menneskje, å kjenne seg att i eitt eller anna i ein annan person, uansett kor ulike me i praksis kan verke. Ja, det er sant! Me er ganske like, til tross for ulika vår.
Slik eg ser det er me alle skapt i èitt og same bilete, så det skulle berre mangle om me var litt like trass ulikheitene.
Eg likar at me er ganske like. Det gjer at eg kjenner meg mindre alien til tider, hehe.
Post a Comment