Men altså. Jeg drømte om KONG HARALD i natt. Og det kom jeg ikke på før det eksempelet i forelesninga kom. At han heter kong Harald, og ikke Kong Harald, og IALLFALL ikke KONG HARALD. Han kan hete hva han vil for meg. Jeg syns vi kunne spurt ham hva han synes om den tittelen, hvordan han vil ha den skrevet, så kunne vi sett hva det ble til. Lite kult hvis han vil hete KONG HARALD, da, dere. Hæ? Løye.
Men altså. Jeg drømte om kong/Kong/KONG Harald i natt. Jeg drømte at jeg holdt ham støttende i armen mens vi gikk på en litt glatt og isbelagt vei av noe slag, tror det var asfalt, og jeg så SLOTTET et stykke i bakgrunnen. Så stilte han seg opp og poserte litt framfor meg, for jeg skulle fotografere ham. Selvsagt skulle jeg fotografere ham. Jeg har fotografering på hjernen for tida, etter at jeg fikk (ja, FIKK) et canon-kamera av en som følte han skulle gi meg det. Hvor kult er ikke det!? (Ja, velsignelsene slutter visst ikke å regne rundt meg! It's amazing.)
Altså. Jeg hadde mitt nyfåtte (er det et ord? Det er det nå iallfall. Jeg har hørt at som journalist kan du lage dine egne ord. NICE!! ME LIKE!!) kamera rundt halsen. Harald Olavsson (har han et etternavn, egentlig? Han har det nå iallfall, ble litt for mye med k eller K.) stilte villig opp foran meg. Først sto han den ene veien "Kan jeg stå sånn?", så snudde han seg litt, sånn at han sto litt mer i profil "skal jeg stå sånn?", før han snudde seg enda noen ganger og spør "skal jeg stå sånn?", hele tiden med et lurt smil om munnen, ut med armene hver gang han sa "sånn", jeg begynte å tenke på lukkertida og fikk ikke tatt ett eneste bra bilde, for han sto jo aldri stille. Han beveget seg jo hele tida. Så jeg bare ristet oppgitt på hodet og tenkte "skal jeg ikke våkne snart?"
Så våkna jeg. Og lå og flirte litt for meg selv.
Før jeg husket en annen drøm jeg også hadde. Og denne var om mulig enda mer levende.
Jeg drømte at jeg så en mann i profil. Han hadde mørkt hår og tredagers-skjegg. Han hadde fin profil med alvorlig mine, men ikke skummel. Jeg så ham som om det var på et bilde, så ham som om han kom inn i bildet fra venstre, og jeg så bare fra livet og opp og den høyre hånda hans. Han hadde melkehvit skjorte på seg, en sånnen av et solid stoff. Han hadde akkurat gravd lange rekker med ledige hull i jorda, en slags grønnsaksjord, men klærne var likevel rene. Grunnen til at jeg vet at han gravde hull i jorda, var at rett før jeg så ham som på et bilde, hadde jeg sett ham gå fremoverbøyd over jorda mens han dyttet jordsidene fra hverandre for å lage hull. Og han hadde et frø i hånda. Et lite, hvitt ett. Han så alvorlig og ettertenksomt på dette frøet, som om han akkurat hadde hatt en seriøs samtale med det, men jeg vet ikke hva han sa til det. Jeg tenkte at det rabla for denne mannen, tenk å føre en fornuftig samtale med et frø! Hæ, liksom.
Plutselig tok frøet sats, hoppet høyt opp fra hånda hans, og fra hopp til landing gikk alt i slow motion. Frøet tok et elegant svalestup fra hånda hans og ned i jorda for å finne seg en plass å være og vokse. Ikke spør meg hvordan jeg vet at det var et elegant svalestup. Jeg bare så at det var det. Og da det landa på jorda, ble det vanlig motion igjen, og jeg så at frøet løp framover. Mannen fulgte nøye med på hvor frøet fant seg en plass. Frøet visste at mannen hadde gravd mange nok hull for å gi det flere valgmuligheter, og nå fulgte han spent med på hvilket sted frøet valgte å være. Frøet løp bortover rekka med hull, fant seg et sted passe langt borte fra ham, så at han fulgte det med øynene, og så tok det sats, hoppet nedi og gravde seg godt til rette. Så la det seg til å vente på å vokse, for det tenkte med seg selv; "Jeg legger meg her, jeg, for jeg kommer til å vokse nær ham uansett hvor jeg ligger i denne jorda. Jeg kommer til å bli en stor og sterk plante eller et tre eller noe, vet ikke helt hva, men jeg kommer jo ikke alltid til å være et lite frø".
Så smilte det for seg selv.
Og så våkna jeg.
2 comments:
Takk for at du delte den drømmen om frøet. Noen ganger kan en kanskje tro at det bare finnes en eneste bestemt plass for det lille frøet, og da kan det jo finne på å bli redd for å ikke finne fram til akkkurat det riktige stedet...
Bare hyggelig. Det var min glede.
Jepp :) Så er det godt å vite at vi bare er frø og ikke den som planter det. Vi har bare med å være frø, samme hvor vi er. Woho!! :) Hehe.. It's nice.
Post a Comment