Birthdays and such.

Det er en rar ting, dette med fødselsdager. Man blir født inn i verden, og hvert år skal man feire det faktum. At man har blitt født inn i verden.
Jeg tar meg selv i å tenke at hver dag er verdt å feire. Hvorfor feirer vi ikke fødselsdagen vår hver dag? Er det fordi det blir oppbrukt? Kan en feiring bli oppbrukt? Kan grunnen til at vi feirer falme hvis man feirer det for ofte?
Jeg tror heller det ligger mer i all kakespisinga vi måtte foretatt oss. Helt sikkert.

Men de aller, aller minste kan jo uansett ikke ha kake. Så de får ballonger. Eller en bamse. Eller noe helt annet, kanskje en valp. Men jeg har forstått at vi feirer for livet på fødselsdagene. Noens liv har kanskje blitt helt annerledes enn de så for seg, både på godt og vondt. Jeg vet jaffall at mitt liv fram til mitt nåværende tjuefemte år har tatt en HEL del uante svinger og jeg har ikke visst verken opp eller ned. Ikke har jeg hatt særlig mye til overs for bursdagene mine heller.

Heldigvis kan man forandre seg. Jeg vil påstå at flere ting i livet mitt har blitt forandra til det bedre i forhold til hvordan det var. Ett eksempel er jo nettopp dette med fødselsdagsfeiringen. Istedenfor å ville flykte fra fødselsdagen min gleder jeg meg faktisk til den! Det er et mirakel i seg selv. Og jeg gleder meg over å feire den sammen med folk som betyr mye for meg. Det er også et mirakel i seg selv; å faktisk kunne dele denne viktige dagen med så mange viktige folk.

Denne posten vil jeg dedikere til et overmåte skjønt par som nå gleder seg til å feire sitt ennå ufødte barns fødselsdager. Det fortjener de så vilt.

PS:
Hvis du er i Brynes gater på fredagskvelden kan du jo stikke oppom Stelz i gata deranne. Du finner fram.