La meg være...

ung, så jeg fremdeles kan berøre tærne med hendene

pen, så jeg kan få et anerkjennende smil og nikk fra en fremmed

morsom, så jeg kan høre folks latter og vite at jeg var med på det

flink, så jeg kan bli minnet om at jeg kan noe

ydmyk, så jeg er forsiktig med ordene mine

modig, så jeg kan gå imellom to kranglende parter

klok, så jeg kan vite hva som gjorde at de ble uenige i begynnelsen

vis, så jeg kan være til hjelp for dem, og bruke det jeg lærte i den situasjonen

ærlig, alltid, i enhver sak, så jeg ikke foretrekker å lyve

tåpelig, så andre kan se at det er greit å være det også av og til

flau, så jeg kan lære av å gå på trynet

lavmælt, så jeg ikke skremmer kreativiteten

høyrøstet, så den våkner hvis den sover

forsiktig, så jeg ikke ødelegger noe

nevenyttig, så jeg kan hjelpe til med hva som helst

usikker, så jeg kan lene meg inntil andre som er sikrere

generøs, så jeg kan se at det lønner seg

dumdristig, så jeg kan bestige det fjellet som egentlig er for høyt for meg

redd, så jeg kan tåle tryggheten

nysgjerrig, så jeg finner ut av ting jeg ikke trodde jeg lurte på

elsket, så jeg kan utfolde meg og elske tilbake

syk, så jeg kan ha medfølelse med dem som er det mer enn meg

realistisk, så jeg vet at jeg aldri kommer til å oppnå perfeksjonisme

drømmende også, så jeg kan utvide grensene mine

meg, så jeg kan være noe for deg

din, så kan jeg være meg