Hjemme, ja.. Hvor er nå det, egentlig? Er det den plassen når du kjenner at "her hører jeg til"? Er det der du vokste opp? Eller er det der du velger at er "hjemme"?
"Godt spørsmål, Silje. Sei d du!"
Nei, det er ikke så lett.
Jeg har vanskeligheter med å føle meg hjemme noe sted, egentlig. Jeg er hjemme når jeg er på konsert med noen jeg liker skikkelig, skikkelig godt eller hører en sang jeg kjenner meg igjen i. Jeg er hjemme når jeg tilbringer en kveld/dag sammen med noen jeg trives sammen med. Jeg er hjemme når tanker og følelser og virkelighet er i harmoni. Stemmer overens med hverandre, rett og slett. Da føler jeg meg hjemme i meg selv. Men det sier seg selv at en ikke er på konsert hver dag, hver time eller har yndlingssangen på repeat på ipoden dag og natt (selv om noen helt sikkert har det også), og jaffall ikke er hele meg i balanse 24/7!
Bare litt synd at akkurat det ikke skjer så ofte.
Jeg er ofte i ubalanse. Jeg har hørt at det er helt normalt for en musiker/kunstner/kall det hva du vil. Det var befriende å lese om Øystein Greni i BigBang, at "det går opp og ned, hele tiden". For det gjør virkelig det!
Jeg kan føle meg hjemme med noen jeg ikke forstår meg så godt på. Jeg kan føle meg hjemme selv om dette mennesket kan få meg til å føle meg liten og ubetydelig. Jeg kan til og med føle meg hjemme når noen slenger en dør i ansiktet på meg, for jeg kommer til å stå på utsiden og vente til denne noen åpner den igjen og lar med se tårene deres, og det vet de like godt som meg. For jeg vet at jeg kan føles hjemme for dem.
Det er lenge siden jeg har følt at jeg betydde noe for noen. Er det bare sånn av og til? I teorien vet jeg at jeg gjør det. Det er noe annet å føle det. Jeg følr meg ikke særlig hjemme for tida.
Men da er det jaffall greit å vite hvor du ikke hører hjemme. Så har du jaffall eliminert noen. For jeg vet om i hvert fall et par-tre steder. Nice, det.
Hvor føler du deg hjemme? Og hvor viktig er det for livskvaliteten å føle seg hjemme?
