Noen få, men ikke små ord..

Sjelen er den røde kjolen som omsvøper kroppen min og som flagrer i smertens vind når den kommer svevende. Ikke la svarte følelser sparke deg overende. Ikke la noen få deg til å tro at du er svakere enn du er. Ikke la noen få deg til å tro at du er sterkere enn du er heller. Vær den du er, når du er det. Og vær det alltid. Men ikke la følelsene dra deg ned. Change what you can change, and let go of the rest.

Corporate social responsibility.

Jeg setter meg ned i stolen. Fisker opp kameraet og leker litt paparazzi. Filmer noen døve som snakker med hendene. Filmer læreren med ring i øret og høyskole (flipp) skjegg. Så plugger jeg ørene med Gavin DeGraw og skrur volumet så lavt at bare jeg kan høre det.

Jeg er klar til forelesning...

Han introduserer temaet:

Bedriftens samfunnsansvar; "tar vi det seriøst, eller er det bare snakk?",
om at økonomien må forstås som en del av samfunnet,
om at en bedrift skaper verdier --> penger tjenes bare dersom folk kjøper disse verdiene,
om at forholdet mellom bedrift og samfunn er av en resiprok eller gjensidig karakter.
Og omtrent her begynner jeg å tenke: Gud og mennesket - et gjensidig forhold? TRENGER Gud OSS? TRENGER Gud at vi ber for andre? "Ånden går i forbønn for oss.." VI TRENGER GUD. Jeg tror at Han VIL HA oss.

Flippy (offisielt kallenavn made by Silje) fortsetter med rivende engasjement med den tredelte bunnlinjen; økonomi, samfunn og miljø for deretter å blende oss med

The pyramid of corporate responsibility i sin helhet:

1Økonomiske forpliktelser som grunnmur, fulgt av henholdsvis 2juridiske, 3etiske og 4filantropiske forpliktelser i denne stigende rekkefølge og betydning. Filantrop betyr forresten menneskevenn. Da går det gjerne i gode gjerninger, å gi pengegaver i bedriftens navn el.l.

Etter bare èn time i forelesningssalen, med bedriftsøkonomietikk (el.l) på hjernen, går det opp for meg et fantastisk stort lys:

Jeg kommer aldri til å studere økonomi.

Så om jeg ikke helt veit hva jeg vil, så har jeg jaffall funnet èn ting jeg IKKE vil!

Nå skal jeg lese korrektur på en 74 siders lang oppgave om... økonomi og de. Tror jeg. Og jeg har plugga ørene med musikk jeg kan ignorere i fred og ro for å konsentrere meg bedre om oppgaven. Men jeg arbeider helt klart mye bedre med musikk inni hodet! Det burde aldri vært forbudt med discman el.l på skolene, så lenge det er såpass lavt at du hører både læreren og musikken. Det er min oppfatning. At ikke alle skjønner slikt; at folk er forskjellige. Noen konser faktisk bedre hvis de trimmer hjernen med flere ting på èn gang, mens andre gjør det ikke.
Hvorfor må alltid minoriteten gi seg!? (Sorry. Gamle minner dukker opp.)

Profetene klarte ikke å profetere uten musikk, you know. De måtte finne noen musikanter før de klarte å klarne tankene og få fram ordene. Helt sant. Det står i Bibærn, det. For tenk.

Og takk at folk er forskjellige! Det betyr IKKE at noen er mindre verdt enn andre. Selv om søstra mi går på TØH og jeg aldri i verden kommer til å gjøre det, betyr ikke det at hun har dårlig smak, og ikke jeg heller. Vi er bare forskjellige, enkelt og greit. Går forskjellige retninger i livet. Woho! Greit å veta? Ja, det syns jeg.

Asfaltevangeliet lørdag 1.april!

Noen av Saronskidsa som leser dette som vil være med til Ålgård på lørdag og se Asfaltevangeliet?? Vil jo gå fram som et godt forbilde. Hohoo.

Det skjer kl 20:00 på Ålgård Bedehus, dørene åpner 19:30. Prøver på en felles avreis fra Saron kl.18:30 da jeg ikke helt aner hvor lenge det tar til Ålgård, og da jeg har for vane å være for seint ute uansett. Og så kan vi menge oss med folket, bånde litt med våre kristne søsken før filmen. Og de. Forsiktig med den flørtinga likevel. (Ta det til deg, den som vil..)

De fire - 4 - første som melder en sending til meg om ønsket plass i min bil, vinner;
En klem. Og plass i bilen. Og nr er seff 971 82 143...

Og andre med bil, plass og hjerterom er HJARTANS velkommen til å slenge seg på!

Jo flere, jo bedre. Dette er faktisk en film å få med seg. I shit you not.

Hva hvis det aldri blir bedre?

Hva hvis det er slik livet kommer til å være alltid?
Hva hvis ingenting kommer til å "ordne seg"?
Hva hvis noen dør uten at jeg får sagt og gjort det jeg skulle si og gjøre?
Hva hvis den jeg elsker aldri får oppleve alt jeg har å gi
fordi
jeg ikke tør å gi ham det?
Hva hvis livet ikke er det jeg frykta?
Hva hvis tiden faktisk ikke bare går, men kommer også?
Hva hvis jeg aldri kommer til å bli verken rik eller berømt?
Hva hvis det aldri går an å bearbeide "å være adoptert"?
Hva hvis jeg går glipp av livet fordi jeg er redd for å leve det?
Hva hvis jeg ikke bryr meg om å spare?
Hva hvis jeg aldri kommer til å bli en superstudent?
Hva hvis jeg aldri kommer til å utrette noe som helst av betydning?
Hva hvis jeg aldri kommer til å takle at du er glad i meg?
Hva hvis jeg aldri kommer til å akseptere min tilstedeværelse i livet?
Hva hvis jeg aldri kommer til å forstå hensikten med smerte og sorg?
Hva hvis jeg aldri kommer til å klare å slutte å såre deg?
Hva hvis jeg ikke skjønner hvorfor jeg engang spør om dette?
Hva hvis jeg aldri får det bedre inni meg?
Hva hvis jeg med vilje skremmer deg bort?
Hva hvis disse spørmåla aldri kommer til å få svar?
Hva hvis det ikke er nødvendig heller?

Hva hvis jeg sa at du skremmer meg uten at du kan for det..

..vil du fremdeles være glad i meg...?


"Fattig er den som har mykje å gje, men som aldri vågar gje det."

Til deg.

Minner fra en fortid jeg aldri har hatt.
”Savner du meg?
Savner noen meg?
Anyone?”
Minner fra en fortid som ikke er min.
Knuste rammer fra familiebilder som aldri har blitt tatt.
Ikke min familie, men mitt kjøtt og blod.
Ødelagte familieportretter fra en fortid som aldri har vært.
Det var ikke min fortid.
Jeg har ikke levd der.
Jeg har hatt en annen fortid enn den du hadde planlagt for meg.
Jeg har ikke visst hva jeg skulle synes om det.
Før nå.
Jeg er ikke din, selv om du fødte meg.
Jeg kommer aldri til å bli din datter, selv om det var du som bar meg fram.
Jeg er ikke ”ferdig med meg selv”, som det så fint heter. Da kan jeg heller ikke konsentrere meg om gutter; om kjærligheten og alt dens vesen.
Ennå.
Men jeg gleder meg.
Jeg må finne meg selv først.
Og om jeg ikke forstår så mye, så veit jeg i hvert fall èn ting;
Mitt liv har aldri og kommer aldri til å leves sammen med deg.
Du er en part i denne saken som mange vil være på lag med og mange vil ikke være det.
Det er ikke mitt problem.
Jeg trenger å leve mitt liv slik jeg skal leve det.
Og du er ikke en del av det, dessverre.
Ikke nå, kanskje aldri.
Jeg trengte å møte deg likevel.
For å se deg, ta på deg, vite at
du
eksisterer.
Føle at jeg ikke var et alien fra ingensteder, men at jeg faktisk kom fra et morsliv;
Ditt.
Men du er ikke mor.
Du kommer heller aldri til å bli det.
Jeg gidder ikke spørre flere ”hvorfor”.
Jeg vil bare leve det livet jeg har fått og være fornøyd med at jeg i det minste lever.
Enkelt og greit.
Du er ikke en del av mitt liv.
Jeg veit ikke om du noen gang kommer til å bli det heller.
I mellomtida bare skriver jeg.
Folk skriver om sine alkoholikere, narkomane, om incesten, skilsmisse- helvete, kreftsyke. Foreldre.
Og noen skriver om sine rosa barndommer uten en døyt av motgang.
Og jeg tar meg selv i å av og til tenke ”så ufattelig kjedelig dèt må være!?”.
Men kanskje kjedelig hadde vært bedre enn ”ulidelig spennende”?
Veit ikke jeg, vel.
Jeg forteller bare min versjon.
Silje. Norsk. Adoptert.
Det får være nok, det.
Så kan de skrive så mye de vil, alle de andre.
Jeg har, heldigvis, også et liv.

Synge i Trondheim!?

Dette er en reprise av min "artistblog", eller hva man skal kalle det www.someonesdaughter.blogspirit.com jaffall. Jeg skal besøke min kjære (ett år eldre og økonomistuderende) søster Manne (eller Marianne) til helga, og da swipper jeg innom Salem i Trondheim lørdag 25.mars klokka noe. Etter kveldsmøtet jaffall, si sånn ca 22-ish. Så hvis DU skulle befinne deg i området rundt da, så er du HJERTELIG velkommen til å få en smakebit av Someone's Daughter! Eller Silje, om du vil... Du kan vella.. Jeg vil faktisk anbefale det uansett, hehe. ..så sånn va dæ ao...

Hadde forresten en særdeles hyggelig drøs idag på M44 med en "tilfeldig utvalgt person"! Thanks, man!! Det var skikkelig koselig.. Jeg liker gode drøser.. Mmmmm....

"Gratulerer med 21 år og 10 mnd-dagen, Silje!"

"Hva har du oppnådd til nå i livet, føler/mener/tenker/synes du?"

Well. Jeg kjenner meg selv ganske bra etterhvert.. Jeeeg har laga ei plata med egenproduserte tekster og musikk.. Jeg har skrevet x antall kladdebøker som (på et eller annet tidspunkt) skal bli til en sammenhengende bok om mitt eget, lille liv.. Jeg har vært forelska.. Jeeeg har nok elsket også.. Jeg er glad i mange, maaannnggge mennesker! Jeg tør å stå på en scene og snakke om VPS (very personal stuff).. Jeg veit at du ikke plent dør selv om du følelsen av at du gjør det er rimelig sterk til tider.. Jeeg har møtt x antall frykter - og overvunnet en god del av dem.. (Dvs de jeg har møtt, har jeg overvunnet..faktisk.. Det er jo "et par" jeg ikke har møtt ennå, hehe..)
Jeeeg har et standpunkt i livet.. Jeg har hatt "et par" vrangforestillinger rundt kjærleik, godhet, nærhet etc.. som nå er mer eller mindre snudd tilbake igjen, hehe.. Jeeeg kan sette ord på mine følelser.. mange av dem, jaffall.. Jeeeg veit at du må ha respekt for mennesker, samme hvor de kommer fra, hvor de har vært eller hvor de skal.. Har jeg ikke det, har jeg mista noe viktig..

Og så er jeg ikke redd broren min lenger! Det gikk opp for meg igår.. Etter å ha vært redd ham alltid (så lenge jeg husker jaffall, og jeg er som sagt 21 år og 10 mnd idag 16.mars), kunne jeg igår sette meg ved siden av ham uten å føle meg verken til bry eller være redd for at han skulle gjøre meg noe. Enkelte frykter henger skikkelig hardt igjen as! Ikke spør meg hva som "plutselig" skjedde. Jeg bare merka det, sakte og sikkert, at jeg ikke var redd ham. Det har gått lang tid. Og igår var altså timen kommet. Nå er the days of fear finally over.

Så dæ æ jo gudd...

"Vaaaaaaaaanskelig!!" 2

Har en mistanke om at jeg har kalt en annen post det samme, så vi får gi det forskjellige deler, da. "Hur kan man va säker på at man när man inte tycker om nån?" - spør han mannen hu jenta i "Så som i Himmelen". Og så svarer hun: "Varför vänder du inte på det?! Hur kan man va säker på att man vet att man tycker om nån?" .....Med andre ord: Kjærleik er VAAAAAAAAAAAANSSKEEEEEEEEEELIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIG!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! *sukk*...og hele denne tida har jeg trodd at å skrive sanger om det gjorde det enklere..well, SCR## that!!!

...anywayz! Drar til Forsand imorra og så videre til Halden hvor jeg skal intervjues bittelitt/ synge på Visjon Norge. Kan bli festlig! (sida jeg egentlig skriver om musikkting heter someonesdaughter.blogspirit.com, men siden jeg ikke er så flink til å update den, så kan jeg jo like gjerne skrive om det her.. jah. Så sånn var det.)

Søstra mi har vært hjemme fra Trondheim denne helga, og det er med HAPPY HEART jeg kan proklamere at det har vært KOSELIG! Hu er ganske ålreit, selv om du ikke får to mer forskjellige søstre. For å si det sånn; Hu er ei jeg hadde kvidd meg for å måtte opptre høflig overfor i et formelt selskap for businessfolk hvor praten går i penger, tall og moraletikk innen butikk og økonomi.

...Need I say more? Men jeg liker'a.

Musikalske forbilder 1

(Har tatt meg friheten å gjensitere noe fra en annens blogg her for det er så viktig. Les mer.)

Jeg har ei venninne. Jeg har faktisk et par av dem! Og jeg er heeeldig. Hu jeg skal skrive om nå, er ei jeg har kjent i ca 2,5 år. Vi fikk en heller laber start;
Jeg syntes hun var for lett å bli kjent med (..går det an'a?) og syntes det var vanskelig å forholde meg til et så superåpent menneske som henne (..går DET an'a!?!? Tydeligvis..).

But!
That was then.
This is now.

Men etterhvert fikk vi en god dialog, og jeg forsona meg med at hun utfordra meg så HEFTIG mye på mange områder i livet, f.eks. ærlighet, ekthet og ikke minst; ydmykhet.

Hun er en inspirasjon, både for kjente og ukjente. Måten hun behandler deg på gjenspeiler at hun har Jesus som forbilde.

So...
Marianne Haugstad; this one's for you...

(Hun har skrevet det som står nedenfor her. Happy reading!)


Hva ydmykhet egentlig handler om..
"Humility is not thinking less of yourself, but thinking of yourself less".

Dette sitatet er veldig oppklarende for meg i forhold til hva ydmykhet egentlig handler om. Det handler ikke om å være redd for å si hva man er god på og bruke sine gaver, tvert imot. Gud vil at vi skal være stolte av hans skaperverk. Og hans skaperverk inkluderer våre gaver. Vi skal derfor kunne si frimodig hva vi er gode på og bruke våre gaver, men vi må gjøre det med riktig motiv, riktig fokus. Det er viktig bruker våre gaver for å heie andre frem, for å kunne gi noe til andre , og ikke for å dyrke oss selv og sette spotlighten på egen navle. Hvis denne janteloven som sitter så sterkt i vår kultur får litt mindre makt, (vi har noe å lære av amerikanerne der!) tror jeg det vil skape mindre misunnelse i kristne kulturer, og mer glede og entusiasme som vil smitte over på andre. På den måten tror jeg vi kan bli et skritt nærmere Jesu vesen og at Gud kan virke i enda større grad gjennom oss.


God bless you, woman!

Enkelte sanger...

..bare etser seg inn i sjela di, om du vil det eller ikke.. Det kan være en blanding av hva du tenker på og føler akkurat i det øyeblikket du hører sangen for aller første gang, hvilken akkordsammensetning låta har, teksten (i dette tilfellet refrenget) , detaljer i musikkvideoen eller selve stemmen.. Denne gikk rett hjem hos meg jaffall...
Èn slik sang som får hele meg til å "lukke øynene" og nyte de ca 3,5 minuttene i total stillhet, er

Love I can't defend av Elvira Nikolaisen.

...for en gave.....

Plata mi er forresten lagt ut på webshop på studioranch.no bare litt før den er ferdig.. Du kan jo kjøpe den, hvis du vil. (les: just DO it, aight?! ...hehe! ) Og du kan jo lese mer på someonesdaughter.blogspirit.com.

Spennende liv, dette her.. Ja, det må jeg si.. Av og til litt for spennende..


Ta vare på hjertet!!
Pass på jerta ditt..
Ta vArE på HjErtEt!
TA vare PÅ hjertet.
Ta...vare...på...hjertet....
ta VARE på HJERTET.
Guard your heart.
TAKA VARE PÅ HJARTA!
Atte lettinän comtas ÿleinen.
Ta vare på hjertet.

(For deg som liker å få det inn med teskje...)