"Jeg orker ikke å få så mange meldinger fra deg, selv om jeg skjønner deg.. det blir for mye.."

"Kjære Silje.
Den siste meldingen var som et slag i ansiktet.
Du ser etter mange års forsakelse og dette ble så stort for meg at jeg ikke greide å sette grenser.
Dette vil du nok bedre forstå den dagen du får barn selv.
Nå vil jeg gjøre mitt beste for at du ikke skal føle deg plaget.
Jeg vil sette utrolig pris på at jeg hører noe fra deg når du føler for det.
Varme tanker fra meg."

Jeg har i det minste tatt imot en konflikt som har ligget latent lenge.
Svart høflig og konsist, ingen skjult bitterhet.
Kunne ikke fortsette selvplagingen ("det går bra, jeg tåler dette") lenger.
Jeg måtte bare si det slik.
Nå er det jul og greier, og jeg ble mer eller mindre overkjørt.
Har jobba meg gjennom denne usynlige konflikten etter beste evne i løpet av året.
Jeg er glad jeg fikk den meldingen til slutt.
Nå sitter jeg hjemme og hører på lovsang fra stua oppe, hvor broren min sitter og chiller.
Moralen i historien er;
Vær ærlig, selv om du føler at verden raser sammen rundt dem du er ærlig mot.
Det er vel med min sjel, selv om hjertet mitt knuses.


...kan jeg få lov til å gråte nå?

"Ditt Ord i mitt hjerte, og jeg vet hva glede er..."

Det var fra lille Gretes blogg. Jeg fikk lyst til å ha en blogg med den overskrifta.

Visste du at det var Guds sønn du skulle føde?
Selv om engelen sa det, visste du hvor stort det var?
Ditt navn har blitt nevnt hvert eneste år i mange hundre år.
Visste du hvor kjent du ville bli?
Visste du hva du sa ja til?

Engelens ord kom til henne, og det lød så...

Visste du, Maria, at ditt mot har blitt en oppmuntring og et forbilde for flere tusen mennesker lenge etter din død?
Visste du hvor mange som kom til å takke for motet ditt hver dag?
Visste du hva du sa ja til?

Du skal føde en sønn...

Visste du at engelen skulle komme den natten?
Visste du at du var god nok til å føde Guds enbårne?
Trodde du det selv?
Bare ved å si ja gjorde at du var god nok.
Visste du hvor mange som ville ta etter ditt eksempel?
Si ja selv om utfordringen virket umulig?

Du skal kalle ham Jesus...

Visste du at ingen ville tro på deg?
Visste du noe om abort på den tiden?
Tenkte du noen gang på det?

Jeg tror du skjønte det, selv om du ikke skjønte det.
Jeg tror du visste hva du gikk til, selv om du ikke visste det.
Jeg tror du forstod Guds Ord i ditt hjerte, selv om det var for stort til å gripe.

Selv om smerten var uutholdelig, både da og senere,
tror jeg du skjønte hva glede var - da du fødte ham...


Bless ya'll people out there.. He reigns, and He always will..

Hjertets rap (ræp, som i sjangeren, ikke som i "etter maten"..)

Jeg skriver for å dele,
ikke for å hele.
Men kanskje det likevel kan føre noen dithen?
Hvem veit?
Gud.

Og så har jeg lært å chille - i Hans nærhet,
spille - for Hans ører
og ville - gå på Hans løfter
og bud.

Du kan ikke skremme folk til frelse,
men hva med å temme?
Bare Jesus kan temme et vilt hjerte
som ikke kjenner annet enn smerte

Ingen kan gjøre det Jesus gjorde-
da ville det på en måte vært waste of time
men å prøve,
å øve
å høre
og gjøre det Ordet har sagt
om Ham som har all makt!

Da kan du med egne øyne se at det som ble gjort på et kors
for et par tusen år siden var for oss,
ikke for "alle de andre" som "fikser" liva sine
enten
ved å synge høyest,
ved å prate mest
eller rett og slett
ved å ruse seg vekk fra alt som har med liv å gjøre

å høre med det døve øret

Har du et liv?
Lever du?
Vil du kjenne at du lever?

Ta kontakt med hjertet ditt innimellom slagene.

Det roper på deg.
Hva svarer du?
Hva svarer du?
Hva svarer du?

Vold - tatt. A - bort.

Blei skikkelig varm i huet da jeg leste Torsteins blogg om abort, og kan ikke drive å commente i all evighet på hans blogg, så nå må jeg bare skrive en post selv, med store og små bokstaver. Hvs du skal klage på altfor mange skrifttyper, så drit i å lese dette. Det fins verre ting i verden enn store og små bokstaver.

Abort er ingenting annet enn forkastelig.

Det sier jeg i dypeste alvor. Selv om jeg kjenner mennesker som har blitt voldtatt, misbrukt, utsatt for de verst tenkelige ting - ja, som også kunne ført til graviditet - er likevel abort helt forkastelig. Det er som om du skulle spurt som Pål (Berge) gjorde:

"Hvis vi en dag fikk statistikk som beviste at der hvor dødsstraff praktiseres, sank antall drap drastisk i forhold til i andre områder hvor fengsel var eneste straffemetode -- ville du da syns det var greit å innføre det i Norge?"

Hvis vi ommøblerer bittelitt på den setningen, kan den bli:

"Hvis vi en dag fikk statistikk som beviste at der hvor abort praktiseres, sank antall "tilfeldige" graviditeter i forhold til andre områder hvor å IKKE ha sex var eneste straffemetode -- ville du da syns det var greit å innføre det i Norge?"

Ikke at det var litt seint å "innføre" det, da det allerede er lov å abortere. Og ja, det er en menneskerett å bestemme over eget liv. Eget liv. ...

Hva er "eget liv"?

Hvis du har blitt voldtatt, mistet du evnen til å bestemme over eget liv i det aktuelle gjerningsøyeblikket. Den ble fratatt deg. Det var ikke din feil, og du kan ikke få det ugjort.

"Da kan jeg like gjerne ta abort også. Det er jo ikke min feil at jeg er gravid.."

Helt riktig. Det er IKKE DIN FEIL. Er det fosterets feil at det finnes, kanskje?

"Men han VOLDTOK meg jo!..."

Sant nok. Hans sæd kom inn i din kropp på verdens verste måte. Er det barnets feil at det ble til fordi pappaen dets voldtok mammaen dets?

"Du kan ikke MENE at han skal slippe unna med dette?!"

Slippe unna hva da? At du ble gravid? Det faktum at han voldtok deg? At du bærer et barn som ble unnfanget under en voldtekt? At du hater kroppen din fordi den ble utsatt for en vemmelig handling? At han skal gå fritt omkring og kanskje voldta flere og spre "sin onde sæd" videre? At du er den som har varige mèn resten av ditt liv grunnet noe perverst en annen gjorde mot deg? At din største forbannelse kan bli til din største velsignelse?

Når et liv lever inni deg, er det ikke lenger "ditt liv". Du bærer på et helt nytt liv som antagelig gjerne vil leve, men som ikke får sjansen til å velge - slik du ikke fikk sjansen til å velge å la være å bli voldtatt. Vi bestemmer ikke over andres liv. Vi er kalt til å være forvaltere og forsvarere av liv, ikke forbrukere.

Voldtekt er drap på et menneskes selvbilde, ære og egenverd.
Abort er drap på et menneske.

Fred over alle ufødte mennesker.
Fred over alle som tok selvmord.
Fred over alle som har blitt voldtatt.
Fred over alle som lever sine liv med de som aldri dør i hjertene deres.

Ikke ta lett på et liv.
Hvis du vil være på den aller sikreste siden som du kan gjøre noe med; ikke ha sex.

(Til Anders: Du trenger ikke "høre" på meg fordi jeg er "kjendis", noe jeg forsåvidt ikke er, men fordi jeg oppriktig talt er skremt over hvor rasende folk blir når livsforkjemperne prøver å heve sin røst over alle krigsmaskinene og drapsmennene i verden. Eksempelet med å fjerne abort.no fra serveren er SKREKKINNGYTENDE.)

Er det verdt å skape mer død fordi noen drepte selvet ditt??
I det minste si JA TIL ADOPSJON!!!!!!!!!!!!

Anbefaler lesestoff:
"Sjokkerende skjønnhet - min vei fra voldtekt til gjenopprettelse". Heather Gemmen.
"Fra synd, fra sorg, fra fare - seksuelle overgrep i kirke og samfunn". Reimunn Førsvoll.
"Angelwalk - en engel forteller" - Roger Elwood.

Salme139
GUDS plan teller. Ikke VÅR.



HEIA LUDVIG!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Ikke alle er skapt for å trene.

NEI TIL SPORTSCLUB! (No offence, Benedicte++..)
NEI TIL MUSKELBUNTER! (No offence, Eirik.. kremt kremt...)






JA TIL TUFTE, COLA OG CHIPS!

Æg æ glae i meg sjøl...

JIPPI!!! :)