En liste. Hooray!!

Da kjenner jeg at tiden er kommet for en aldri så liten oppsummering fra året 2009. Det kan være jeg tar den i kronologisk rekkefølge, men kjenner jeg meg selv rett (noe jeg i dette tilfellet gjør), så kommer det i hytt og vær. Men skal prøve å holde meg til de tolv mest nevneverdige opplevelsene i året som har vært, på godt og flaut. Jeg rekker ut en hånd for ærligheten.

Tallet tolv fordi da ser det i det minste ut som om det er èn ting fra hver måned (noe det aldeles ikke nødvendigvis er, jeg husker knapt hvor jeg var i januar, liksom), og på den måten blir det en litt mer helhetlig liste. Kanskje. Kjenner det blir en kronologisk betydningsmessig (eller det jeg husker først is more like it) liste heller.

Takk for det gamle, vel møtt til det nye, kjære medbloggere, lesere, tittere, nysgjerrige, venner, ukjente, skeptiske osv. En liste kommer godt med i alle livets kruseduller.

Here goes.

1. Ble leid som sanger til mitt første utenlandske bryllupsoppdrag. Hooray! (Fernie, Canada, to mr and soon-to-be-named-mrs Fellers (; ). The beautiful Hanne "Fellers" Heskestad =)

2. Var på min morsomte roadtrip EVER i Danmark med Brigt, med følgende Metallicakonsert og mye leven. (Thank you, Brigt! All the memories.. hooray!! Sorry Torjus, roadtrips with you are fun too, men denne her as', denne var helt, denne..) og det ble en DYR tur for Brigt ;)

3. Kom inn på MhG (fikk jeg vite mens jeg var i Canada, takket ja èn uke før skolen begynte, give it up for valgvegring, hooray!!)

4. Ble singel. (..hooray?)

5. Var i Sheffield på Lifeshapes-konferanse med noen gode folk fra Bedehuskjerka mi (which was awesome. And I learnt a LOT of smart stuff. And then David and Sam moved to Norway! Hooray!!). Iiih! An Englishman in Bryne!! Haaaah.

6. Var i Tsjekkia og hang ut med ungdommer og voksne som også følger Jesus. (Jà mam ràda tebe! Og blei kjent med David og Kristin, his gorgeous wife. Hooray!) Gorgeous Annie and me.

7. Flytta til Kristiansand, hooray! (bor i en dukkehybelbunkersgang, kjært barn vøttø). Gangen min. My own. My precious.

8. Fikk en ny nevø (Mika, "look how she's daanciiing", Cathrine, hørre du?? Hahaaah! Hipp hipp hoooraaay! =D ) I love you, girls. And Mika. Of course.

9. Hadde min første eksamen på....år. (hoooorrrno, I can't do it. I'm sorry.)

10. Drakk meg full ved et uhell (...hoorahahaayyeheee. Er ikke så vant i alkoholens verden, så hvordan skulle jeg vite at man ikke skal prøve forskjellige ting? Jeg er en smaker! Okey!?)*random*

11. Ble kjent med bl.a Eirik Grov, Atle H. Drage, Mandana, Willy G, Sofie og føler meg et par peepz rikere (you're beautiful in very different ways. Hooray!)

Og takk til Iren som fremdeles holder ut mine utskeielser, gleder, sorger, frustrasjoner, sanger etc i dette livet. I love you very, very, VERY much. Ingen kunne bedt om, håpet på eller ønsket seg en bedre venninne og søster som deg. Jeg er stoltere av deg enn du noen gang kommer til å fatte. Hoorfrigginsuperawesomeay!


And then the final number:


12. Feira min 25-årsdag med åpen kafè på Bryne med påfølgende minikonsert. Hooray!

Og hva er det som liksom er så spesielt med en 25-årsdag? Jeg mener, de fleste blir jo 25 en eller annen gang. Big deal. Eller det faktum at jeg leide en kafè? Kanskje det var litt rart. Men jeg ville ha en åpen plass å være, høy himmel, lav terskel, et sted folk kunne komme og bare være, no strings attached. Jeg ville at ALLE jeg er glad i kunne få anledning til å komme uten at det blei vanskelig eller tøft for noen av dem. Torstein. The irresistable beauty himself.

Jeg ville at Iren og Frode skulle være der. Jeg ville at Cathrine og Kent og Beathe og Torstein og alle i huskjerka skulle være der. Jeg ville at mormor og morfar skulle være der. Jeg ville at mine nye bekjentskaper, venner og alle jeg ikke har nevnt ved navn skulle være der (de jeg kjente og ble kjent med før mai, vel å merke). Jeg ville at mor og far skulle være der. Og jeg ville at hun som fødte meg skulle være der med sin kjære også.

Så var det kanskje en rar dag/måte/sted å samle alle disse forskjellige menneskene på, med alle de forskjellige historiene en slik dag representerer.
Men det var MIN dag.
Og jeg brukte den NØYAKTIG slik vi alle bør bruke bursdagene våre:

AKKURAT som vi selv vil. And it was SO nice.


Takk til alle dere som har tatt imot meg dette året. Takk for at jeg har fått snuble inn i deres liv og fått være der. Håper og ber om at jeg kan være til velsignelse for dere alle - og flere! - i året som kommer. I will stick with you longer than the apples stick to the tree even if it is December. In other words: A looong time. Thank you.

God 2010. Hooray!!!!

Gratulerer med dagen, mor! =)

I love you very, very much.

Til For-Stor-Skjorte-gutten og pappaen hans i Vision Skatepark

Med pennen som snapshot (skrevet torsdag 24/9-2009)

Det er ikke før nå jeg skjønner dette med fritidstilbud for ungdom, slik Iren gjør. De har et sted å være. De har noe å gjøre på. Noe de liker. Verdifullt. Hvem her blir den neste Sierra Fellers? Hehe.

En ganske søt gutt med (altfor stor) rutete skjorte er ganske dyktig. Kan være 13-14 år. Kanskje yngre. Vanskelig å si. Noen ganske sweet jumps av en "fruitboot'er" her, hehe. Hoppe på brettet i fart. Tørre å droppe fra det høyeste stedet. Utfordre seg selv, litt etter litt, bli litt bedre for hver gang.

Øve, gjøre det samme tre tusen ganger, du blir like overraska hver gang det sitter de femti første gangene, dette har du øvd på så lenge for å få til, plutselig!, plutselig sitter det, det du har jobbet for så lenge, og du er lykkelig de minuttene det varer og du er lykkelig når du går hjem, for det du klarte i dag, det har du øvd tre tusen ganger på - minst -, og du vet du kommer til å klare det igjen, for nå har du klart det èn gang og èn gang til, og om du ikke klarer det imorgen, så klarer du det en annen dag, for du klarte det i dag og da går det igjen, og du vet det og smiler.

En på sparkesykkel her. Rått! Rett opp bratte veggen. Psych! Kidsa trenger et forbilde. Dragen er et fint et. Dropper fra det høyeste stedet. Uæ.

Fedrene henter ungene, kikker litt på dem, aner ikke hva de holder på med, er stolte likevel, for det er ungen deres, det er ungen deres som nettopp gjorde den der greia på den fjøla med hjul på, om de ikke aner hvordan han fremdeles kunne lande - på føttene - uten å slå huet av seg fatter de ikke, men de smiler, opp med tomlene, selv om hjertet slår salto og de håper de begynner på fotball heller, for de skadene kan de forholde oss til, men skating!, det, det, ja ja. Men de blir veeeeldig stolte når hu dama med skriveboka gir tommel opp til guttungen, da stråler far og sønn om kapp, for faren er sprekkeferdig av stolthet over at en ukjent voksen syntes hans sønn gjorde noe bra og sønnen er stolt fordi faren er med og ser at hu dama gir tommel opp - fordi en ukjent voksen har sett ham og anerkjenner ham.

Begge går hjem og syns de har gjort det godt, sønnen med skatinga, faren med sønnen. Så driter vi i fotballen da. Det ser ut som om sønnen min vet hva han driver med, hu dama syns han er god - folk jeg aldri har sett før! - ja, hvorfor skulle jeg være noe verre? Nei, sønnen min er et funn.

:)

Kyrkjekonsert sundag kl.19.00

Konsert med Nærbø Musikkorps og Hå Dur & Moll i Nærbø Nye Kyrkje, søndag 6. desember kl.19.00! Ta turen.

Hvis noen har lyst til å høre meg synge klassisk (eller tilnærmet forsøkt likt iallfall), så hjertelig velkommen til Kyrkja førstkommende søndag klokka 19.00. Jeg skal nemlig være solist. Stas! =)

Skal ikke KUN synge tilnærmet forsøkt likt klassisk, altså. Det blir noen episke perler. Og hva gir vel mer julestemning enn Nærbø Musikkorps og Hå Dur & Moll?
Sei d du.

Til Anne (og andre som måtte lure)

(Svarkommentaren min til forrige post ble aaaltfor lang, så det blir en ny post heller, hehe!)

Det som er så gullfint, er nye sjanser ;) Smertefull lærdom er oftest den som gjør klok.

Medmenneske, ja. Oppsummert er vel evangeliet "elsk Herren din Gud av hele deg, og elsk din neste som deg selv." Så starter smørja når vi begynner å tolke, vettu. Hvordan vet jeg om jeg elsker meg selv? Hvordan vet jeg når jeg elsker Gud? Er det mulig å elske Gud for mye? Hvem kan si meg når det er nok "elsking"? Mente du virkelig HELE meg, eller..?

Noe jeg har tenkt en del på i det siste, er det å sette andre først og seg selv sist. Mange lever i den gode tro at de setter andre først og seg selv sist, og skjuler dermed selvrettferdighet, selvdestruktivitet og falskhet. For mange har ikke et selv å sette sist engang. Det skal hardt indre arbeid (f.eks sjelesorg, personlighetstester etc) for å forstå seg selv så godt man bare kan, både mht menneskene rundt oss, de som uten grunn får vår frustrasjon helt utover seg som brennende olje.

Jesus starta ikke sin gjerning på dag èn. Han gikk her i noen år før han "sa at han var den han var". Ca tretti. Rundt der. Han må ha blitt forberedt ganske grundig, selv om mange vil si at tretti år er ingen alder i det hele tatt. Men på denne tida har han nok lest en del, Gud har nok vist ham en del som ingen andre så, han må ha lurt litt på hvordan det hele kom til å se ut, for hvordan i all VERDEN skal verden tro at JEG, Jesus, en snekkersønn fra Nasareth, har kommet for å vise dem at DU, Far, elsker dem?? Hvordan skal de tro på MEG??? Hvorfor skulle de?? Jeg er jo bare èn person! Èn mann! De vil jo be om mirakler og stæsj før de tror, som de alltid har gjort. Kjære vene..

Hva vet vi egentlig hva som foregikk i huet hans i dene tida? Jeg liker å tro at jeg vil finne det ut en dag ;)

Jeg tror at ved å elske andre mennesker godt ("love them well") er mer evangeliserende enn alle søndagsgudstjenester til sammen. So there. Vi GÅR ikke i kjerka. Vi ER kjerka. Og det å LEVE kjerke, å VÆRE en kjerke sammen med andre som lever slik. Det er der den sanne og virkelige gudstjenesten kommer inn i bildet. Mange går i kjerka fordi de alltid har gjort det. Spør du en gjennomsnittlig kirkegåer hvorfor han går i kjerka, er sannsynligvis svaret "er det ikke det vi skal, da?" Gudstjenesten skal være en FEST! En feiring av Gud, den Allmektige SKAPER av HIMMEL OG JORD! Jeg aner ikke hva vi har gjort det til, men det er sjelden jeg sitter igjen med festfølelsen etterpå.

Det tok ei stund før det flytta inn i hodet og hjertet mitt, det med at VI ER kjerka, det skal jeg bare ha sagt. Og det er ikke sånn at nå når jeg vet at "min kropp er et tempel for den Hellige Ånd" driter jeg aldri på draget lenger, nå strekker jeg iiingen grenser lenger i flørtingen med "den forbudte frukten", nå har jeg aaaalt i orden, nå trenger jeg omtrent ikke BE lenger engang, for nå fikser jeg ALT. På ingen måte. Men jeg tror på det å komme til Gud med ALT. Gi ham ALT. Som i ALT. Og det er fint å ha et mål et sted der framme. Laaangt der framme.

Flere steder står det om å "bekjenne sin misgjerning" (evt bare si "Gud, jeg dreit på draget"), vende seg bort fra det (om det så er ti-tjue ganger DAGLIG), og VILLE være den Gud har skapt oss til å være. Det er da det ulogiske med denne nåden begynner å bli logisk. Når man begynner å skjønne fliken av at Gud faktisk MENTE det, at han FAKTISK ELSKA verden da Jesus døde for oss. Det var jo derfor Jesus kom. Jesus sa aldri "jeg elsker dere", så langt meg bevisst. Han sa bl.a "Faderen elsker dere" og "Jeg gjør bare det Faderen har bedt meg om". Jesus var Guds offer for OSS, oss rare rare mennesker med alle våre krav, diskusjonable tendenser, unnamanøvreringer, unnskyldninger, "tilkortkommenheter", pynte på sannheten-er osv osv osv.

Hva i all verden er egentlig vårt offer i forhold til det..?

Et godt sted å starte er jo å spørre Gud om det er noe i livet ditt som ikke er som det skal være. At han skal peke på det, og at du skal få mot og styrke ved Den Hellige Ånd (evt Vinden, som jeg liker å kalle ham, neida, jeg har aldri kalt ham det, men det høres litt mindre fryktinngytende ut enn "Den Hellige Ånd", og jeg er sikker på at han ikke har noe imot det, og Vinden er som "du ser den ikke, men du vet at den er der") til å gjøre noe med det. Det kan være alt fra skuffelse og sinne til bitterhet og kynisme, både mht mennesker du egentlig ikke har brydd deg om til mennesker du VIRKELIG stolte på som virkelig grusa tilliten din. Det kan være ALT slags! Pick from the upper shelf, honey ;)

Jeg påstår ikke at dette er/blir en enkel sak. Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har grått meg helt tom for tårer i rent raseri fordi livet mitt ikke ble "som det skulle". Men hvordan kan jeg vite hvordan det egentlig "skulle være" om jeg ikke hadde hatt denne ferden til selvinnsikt jeg har NÅ? Det er spennende å leve. Og hardt. Og av og til søvnløst. Og vi er aldri alene. Et liv på tur med Gud kan knapt bli gørr. Det er nice å tenke på =) Mika 6,8 for eksempel. Først være en sånnen!!!

Du er tøff =) heia deg!

Kjære skeptikere.

Jesus er den han sier at han er. Bare sånn rent hypotetisk. Han er den han sier han er. Alle historiene om ham er sanne. Alt som står skrevet i Bibelen at han har gjort. Alt han sa, alle han velsigna, alle han kjefta på, han lo, han gråt, han ble sint, han ble glad, han snekra, han gjorde vann til vin, han syntes at mora var litt masete, han lekte med småungene, han hadde aldri sex ( I KNOW, it's CRAZY, huh!?), han gjorde aldri noe sannhetsmoralsk forkastelig, han hadde søsken som ikke forsto seg på ham, han vekka folk fra døden, han stinka svette etter lange gåturer, han dreit på dassen, han svetta blod, han drev ut demoner, han blei korsfesta, han sto opp igjen etter tre dager, han viste seg for folka han hang med før han døde, han gikk og prata med dem og de kjente ham ikke igjen etc etc osv bla bla bla.

Sett at det er sant. At alle nålevende mennesker som forteller at de har møtt en som heter Jesus, enten i drømmer, syner eller som en person de kan se. Alle som sier at de ikke visste hvem Jesus var før han redda dem ut av en eller annen knipe. For eksempel den amerikanske jentungen som gjenkjente bildet av Jesus på søndagsskolen, for det var han samme som var med og gjemte seg bak sofaen den kvelden faren skjøt mora og deretter seg selv. Ikke at vi vet nøyaktig hvordan Jesus så ut. Men slik ble han iallfall gjenkjent av henne.

Sett at dette er sant.

Så tar du deg en tur inni hodet ditt. Spol tilbake. Grundig langt. Begynn fra så tidlig du kan huske. Tenk på kristne. Kristne folk. Kristne du har møtt som du ikke har likt, eller som ikke har likt deg. Kristne som har virket som de har "heila vede'" (som "vet alt"). Folk som har kalt seg kristne som har forvirra deg med snakkemåten om det du trodde var et nådefullt evangelium som virker mer som et tyranni. Se for deg alle sammen. Du har lov til å være sur på dem igjen når du tenker på dem, selv om det er lenge siden. Kristne som har gitt deg flere pekefingre i trynet enn gode ord. Kristne som ikke har kunnet forklare hva forskjellen på "nåde" og "sannhet" er, som du føler har krevd noe av deg som du ikke kunne gi. Absolutt alle de som på en eller annen måte har presentert Jesus for deg på en uforståelig måte.

Så visker du dem ut, alle sammen. Drit i dem. Hver eneste en. Bare lat som om, bare for et eneste lite øyeblikk, at du aldri har møtt dem. Lat som om du har helt blanke ark. Du har aldri hørt om Jesus. Du har aldri sett en Bibel. Du har i HVERT fall aldri LEST i en.

(Digresjon: Kristendom er nemlig ikke det samme som Jesus. Vi har bare innbilt oss det, mange av oss. Mange tror det fremdeles. Det er rart, det der. Hvordan noen har funnet ut at DET kaller vi kristendom, så mener vi at Jesus står for det. Dette ene. Denne boksen her, vi stapper Jesus oppi her, her kan han være. Så har vi kontroll på ham. Good one. Yeah.)

Så kan du ta deg en tur i Boka (f.eks Matteus) og så leser du med et åpent sinn. Gjerne flere ganger, om du vil. Så kan du tenke "Hva hvis Jesus er den han sier at han er..?"


Ja, hva da?

Dagens lille glade

Jeg blir like

a) overraska
b) glad
c) forundra

hver gang jeg passerer et speil og tenker "i dag har jeg en fin dag".

I dag var en sånnen dag. I dag følte jeg meg rett og slett fin. La oss feire de dagene, hæ?! Jenter og kvinner virker ikke å ha overflod av akkurat de dagene. Bare tenk på det da. Vi har komplekser for et eller annet uansett hvor vakre vi er, alt fra supermodeller til folk som ikke vet hva mascara er. Vi har alltid et eller annet. Jeg syns vi skal feire de dagene vi virkelig føler oss vakre. Gjerne med et glass cola, eller litt chips, eller (min favoritt) smågodt-krokodiller.

Vi er vakre, dere. Woho!!